<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<nwaDocumentCollection xmlns="http://www.nb.no/nwa/export/1.0/" xmlns:dc="http://nwaDocumentCollection.xsd">

<document>
  <collection>no</collection>
  <archiveidentifier>/var/fastsearch/data/harvesterdata/testfiles/2001-9-25_1_539210b1c4b0ce5e9b9fd76d296b91ba</archiveidentifier>
  <multimedialinks>
    <link>http://www.su.no:80/oslo/sulogo.gif</link>
  </multimedialinks>
  <links>
    <link>http://www.su.no:80/oslo/default.htm</link>
    <link>http://www.su.no:80/oslo/aktivist.htm</link>
    <link>http://www.su.no:80/oslo/kampen.htm</link>
    <link>http://www.su.no:80/oslo/sufolket.htm</link>
    <link>http://www.su.no:80/oslo/arkiv.htm</link>
    <link>http://www.su.no/blimed.html</link>
    <link>http://www.su.no:80/oslo/marxmusa.htm</link>
  </links>
  <teaser>Oslo SU støtter Streik på Aker Brygge [aktivist] [kampen fortsetter] [SU-folket] [arkiv] [bli med</teaser>
  <dc:title>Streik på D/S Louise</dc:title>
  <dc:format>text/html</dc:format>
  <dc:identifier>http://www.su.no/oslo/dslouise.htm</dc:identifier>
  <dc:date>20010924133519</dc:date>
  <text><![CDATA[   Oslo SU støtter Streik på Aker Brygge [aktivist] [kampen fortsetter] [SU-folket] [arkiv] [bli med] [MARXmusa] Hei alle dere der ute. Selv i disse krigs og postvalgstider går klassekampen videre. Som mange av dere kanskje vet er det for tida streik på Aker Brygge. Arbeidera på D/S Louise streiker. Dette har'em holdt på med i tre uker nå, og dem b'ynner å bli slitne. Derfor kammerater trenger'em vår hjelp. De trenger å vite at de ikke står alene. De trenger noen til å stå sammen med dem som streikevakter. Derfor blir det et møte på førstkommende onsdag her på SV-Huset. Møtet finner sted onsdag klokka 19:00 i 5. Der vil det komme en representant for Hotell og ResturantArbeider Forbundet (HRAF). Et av de få forbunda som ALDRI har tapt en streik. Det vil bli gitt info om hva det innebærer å være streikevakt (man må kunne dele ut løpesedler :) I tillegg kan de som kan eller vil være med og male banner mot Krig fra kl 17:00. Send gjerne denne mailen videre til alle de der ute som kan tenke seg å komme, men som ikke er på den eminente SU-debattlista.]]></text>
</document>

<document>
  <collection>no</collection>
  <archiveidentifier>/var/fastsearch/data/harvesterdata/2001-7-10/1/d0e49f70e1eb7b915aa83fc5ac2e0443</archiveidentifier>
  <framelinks>
    <link>http://www.krf.no:80/nordland/design/hode.htm</link>
    <link>http://www.krf.no:80/nordland/vinduelement/venstre.asp</link>
    <link>http://www.krf.no:80/nordland/vinduelement/hoyreframe.asp</link>
    <link>http://www.krf.no:80/nordland/vinduelement/bunnvindu.asp</link>
  </framelinks>
  <dc:title>Nordland KrFs hjemmeside</dc:title>
  <dc:format>text/html</dc:format>
  <dc:identifier>http://www.krf.no/nordland/</dc:identifier>
  <dc:date>20010710054734</dc:date>
</document>

<document>
  <collection>no</collection>
  <archiveidentifier>/var/fastsearch/data/harvesterdata/2001-7-10/1/9d573f2ac79de38dccdb4d48faf4b4cc</archiveidentifier>
  <multimedialinks>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/logo.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/black.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/meny.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/nyhetsbrev.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/medlem.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/bakgrunn1.jpg</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/blank.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/norsk.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/english.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/nor.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/images/design/eng.gif</link>
    <link>http://www.hoyre.no/gifs/banner/banner_rb_zzzwww_290x40.gif</link>
  </multimedialinks>
  <links>
    <link>http://www.hoyre.no</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/info/skjema/search.html</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/leder</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/mener</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/org</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/kontakt</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/info</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/interaktivt/lister/liste.html?id=2</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/info/skjema/innmelding.html</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/sak.html?sakid=5</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/sak.html?sakid=6</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/lang/english</link>
    <link>http://www.hoyre.no/1999/landsmote/taler/</link>
    <link>http://www.hoyre.no/1999/landsmote/referat</link>
    <link>http://www.hoyre.no/1999/landsmote/vedtak</link>
    <link>http://www.hoyre.no/1999/landsmote/sakspap</link>
    <link>http://www.hoyre.no/1999/landsmote/lydbilder/2504inge.ram</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/1999/landsmote/taler/2504inge.rtf</link>
    <link>http://www.hoyre.no/org/folkevalgte/stgr/lonningi.html</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/info/hitred.html</link>
    <link>mailto:webmaster@hoyre.no</link>
    <link>http://www.hoyre.no:80/styles/mai2000.css</link>
  </links>
  <linknames>
    <text>Høyres hjemmeside</text>
    <text>Søk i tjenesten:</text>
    <text>Jan Petersen</text>
    <text>Politikk</text>
    <text>Organisasjon</text>
    <text>Ta kontakt</text>
    <text>Guide</text>
    <text>Motta Jan Petersens nyhetsbrev.</text>
    <text>Bli medlem! Meld deg inn her.</text>
    <text>Budsjett 2001</text>
    <text>Landsmøte 2001</text>
    <text>English</text>
    <text>taler</text>
    <text>referat</text>
    <text>vedtak</text>
    <text>sakspapirer</text>
    <text>RealAudio lyd</text>
    <text>rikt tekstformat.</text>
    <text>Inge Lønning</text>
    <text>Webredaksjonen i Høyre</text>
  </linknames>
  <teaser>Høyres hjemmeside Velg fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-A</teaser>
  <dc:title>Innledning ved Inge Lønning, 1</dc:title>
  <dc:creator>webmaster@hoyre.no</dc:creator>
  <dc:format>text/html</dc:format>
  <dc:identifier>http://www.hoyre.no/1999/landsmote/taler/2504inge.html</dc:identifier>
  <dc:date>20010709232053</dc:date>
  <text><![CDATA[Høyres hjemmeside Velg fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Unge Høyre Bedriftskanalen Søk i tjenesten: Jan Petersen Velg Politikk Velg Organisasjon Velg Ta kontakt Velg Guide Velg Motta Jan Petersens nyhetsbrev. Bli medlem! Meld deg inn her. Aktuelle saker: Budsjett 2001 Landsmøte 2001  NorskEnglish Norsk English banner [ taler | referat | vedtak | sakspapirer ] Talen foreligger også i form av RealAudio lyd og i rikt tekstformat. Innledning ved Inge Lønning, 1. nestleder Høyres Landsmøte, Søndag 25. april 1999 Kjære Landsmøte, det er jo sånn at i løpet av alle landsmøter så er det noen skjellsettende opplevelser. Den mest skjellsettende i går var utvilsomt veidebatten. Der fikk vi i hvert fall landsmøtets mest sexy innlegg, fra vår Unge Høyre-venn i fra Sør-Trøndelag, som talte om veidebatten som en serieopplevelser av lyst, hvis jeg oppfattet det riktig. Nå er det jo sånn for folk i min alder at vi ikke har så lett for å følge med i svingene, men det gikk omsider opp for meg hva sammenhengen var - han ønsket å vise at det var tale om en veiutløsning. Jeg overveiet forøvrig sterkt om vi skulle innlede dagen i dag med å be hele landsmøtet om å avsynge "Velt alle dine veier", men så gikk det opp for meg at det som ble antydet i går ikke var at man skulle velte veier, men velte regjeringen. Jeg vil for min del nøye meg med et forsiktig råd til statsministeren, nemlig at det ikke bør bli en vane at man setter resirkulerte forsvarsministre til å stelle med samferdsel. I håvamål står der en liten kommentar til den forløpne natt, der strofe 23 lyder slik: "Vitlaus mann vaker all natti, tenkjer både opp og ut. Han er trøytt og mod når morgonen kjem, og alt er flokût som før". Også et lite vers til, bare som en liten diskret påminnelse til alle de som fremdeles står på talerlisten, det skal visst være et ganske stort antall: "Vanklok mann som vankar ute, det er tryggast han teier. At han lite veit, det varest ingen utan for mykje han mæler". Jeg sier ikke mer. For en uke siden hadde det største regjeringspartiet landsmøte - det har vel ikke gått hus forbi hos noen. Og etter det landsmøte kom der et oppslag i Bergens Tidende med følgende overskrift: "Kristelig Folkeparti vil kapre Høyrefolk" - se opp folkens! Og der sier den nyvalgte 2.nestleder, han er forflyttet i fra statssekretærposten i Familiedepartementet hvor han særlig gjorde seg bemerket ved å forsøke å redde restene av Brustad-bua, han stilles følgende spørsmål: "Tror du virkelig det er realistisk at trepartiregjeringen med et så svakt grunnlag overlever Stortingsvalget?". Det er jo et betimelig spørsmål. Også kommer svaret, og det bør man legge godt merke til: "Jeg er såpass realistisk at jeg ikke utelukker at det som syntes urealistisk i 1997 fortsatt vil være realistisk", sier den tidligere journalisten med bakgrunn fra både NRK Hordaland og Adresseavisen. Det er jo den slags ytringer som man kan meditere lenge over uten å bli særlig mye klokere av det. En av de mest oppsiktsvekkende ytringer som falt under Kristelig Folkepartis landsmøte var den ytring at Kristelig Folkeparti nå har blitt et statsbærende parti. Det sier meg èn ting: At Kristelig Folkeparti er blitt definitivt historieløst. Jeg er selv så gammel at jeg satt ved radioapparatet en gang på 1950-tallet og lyttet til en Stortingsdebatt hvor C.J. Hambro kom i skade for å omtale det norske Arbeiderparti som "vårt statsbærende parti". Og Einar Gerhardsen gikk på talerstolen og nærmest tryglet ham under tårer om å trekke det uttrykket tilbake. Faktisk gjorde han det også. Hittil er det jo bare ett parti som er kommet på den ideen å karakterisere seg selv som et statsbærende parti. Det skjedde i årene i 1940-45, jeg skal ikke nevne partiets navn en gang. Men det viser jo at hukommelsestapet i dagens Norge er nesten akutt. I et parlamentarisk demokrati er det meningsløst å tale om et statsbærende parti. Og ganske særlig når det ligger på en velgeroppslutning på mellom 10 og 15%. Kristelig Folkepartis rus i forrige weekend er interessant også av en annen grunn. Partiet hadde nemlig frembrakt et nytt plattformdokument av ideologisk art. Det skjer ikke så veldig ofte i norsk politikk i dag. Og det er et uhyre interessant dokument. For det bekrefter ytterligere at partiet har kappet fortøyningene til sin egen historie. Dokumentet forteller for det første at det finnes to ideologier i det moderne Europa. Den ene heter sosialismen og den andre heter liberalismen. Det må man i beste fall kalle en forenkling av den historiske virkelighet. Men det som er enda mer bemerkelsesverdig, er at Kristelig Folkeparti - etter at utvalget har sagt at Kristelig Folkeparti ligger aldri så lite nærmere liberalismen enn sosialismen, adopterer hele den katolske sosiallære med "subsidiaritetsprinsippet" og "de autonome fellesskap" og hele rukkelet. Det er jo bemerkelsesverdig at det som begynte på bedehuset i Hordaland, i dag har endt i Roma. Det må være den endelige bekreftelse på det gamle ordtaket at alle veier fører til Rom. I disse dager er det jo ikke alltid at paven er like heldig med sine utspill, som kjent, så han er sikkert glad for støtten fra det høye nord. Det er bemerkelsesverdig at Kristelig Folkeparti forsøker å skifte ham, også ved å gjøre seg selv til en stor partifamilie som består av kristendemokratiske partier i Europa, samtidig som man ikke et eneste sted drøfter det bemerkelsesverdige faktum at av alle disse partier er Kristelig Folkeparti i Norge det eneste nei-parti. Riktignok et nei-parti som fører ja-politikk, det går jo for det samme når man først har makt. Tradisjonelt har Kristelig Folkeparti vært et hjertesaksparti, og det har vært et verdiparti. Nå er verdiene parkert i en regjeringsoppnevnt kommisjon, så det behøver man ikke lenger å bekymre seg om. Men historieløsheten er ganske iøynefallende, derfor er en av mine oppgaver her ganske kort å skissere Høyres alternativ til det ganske kompliserte begrepsapparatet som Kristelig Folkeparti har funnet det nødvendig å hente hjem for å fornye seg selv. Høyre er et konservativt parti, og et konservativt parti har sine røtter i en ganske vesentlig omveltningsfase i Europas historie, nemlig den som ble innledet med den franske revolusjon. Den franske revolusjon er det mange som tror var en ren søndagsskoleforretning. Thorbjørn Jagland skrev en hel bok for noen år siden, den er heldigvis glemt - heldigvis for ham - men i den boken fremstilte han det som om den franske revolusjon med frihet, likhet og brorskap var begynnelsen på sosialdemokratiet. Den franske revolusjon endte i et blodbad. Et av de første virkelig store politiske blodbad i Europas moderne historie. Og det gjorde den ikke fordi man hadde vakre ideer om frihet, likhet og brorskap, men fordi man trodde at det er mulig å konstruere verden på ny ved skrivebordet, med passer og linjal. Og når verden ikke vil innrette seg etter det, så er man nødt til å bruke makt. Utspringet for den moderne konservatismen ligger i blant annet Edmund Burkes observasjoner og tenkning i tilknytning til det man hadde sett utspille seg i den franske revolusjon. Det var det som førte ham til formelen: forandre for å bevare, ut i fra den grunnleggende erkjennelse at det som er menneskets viktigste karaktertrekk, er at det er et historisk vesen. Vi lever ikke i det tomme rom, og det er ikke noe slektsledds oppgave å oppfinne verden på ny. Verden er oppfunnet allerede. Edmund Burkes erkjennelse var den at hvis man vil skape et levelig samfunn, hvis man vil vedlikeholde et levende samfunn, så man ta små skritt, fordi man skal ha alle med. Hvis man skal kunne forandre verden, så må det være for å ta vare på de grunnleggende prinsipper som denne verden er skapt med. Og til de grunnleggende prinsippene hører at mennesket er den ypperste skapning, med et ubegrenset potensiale til nettopp å forandre verden, men samtidig at mennesket av alle skapninger på denne kloden er den mest sårbare. Det er jo ikke bare slik at den menneskelige fornuft har et ubegrenset potensiale når det gjelder å underlegge seg verden, administrere den. Det er fremdeles ved overgangen til et nytt tusenår slik, at arten homo sapiens er den mest sårbare av alle arter på denne kloden, og at hvert enkelt menneske liv forløper på nøyaktig samme måte i dag som til alle tidligere tider: det har i likhet med alt annet liv en begynnelse - en unnfangelse, en vekstperiode, en utfoldelsesperiode, en nedtrappingsperiode og en avslutning. Ikke på noe punkt atskiller vi mennesker oss fra det som gjelder alt liv på denne kloden. Riktignok kan det se ut ved utgangen av det 20.hundreår med alle de overmåte store triumfer som vitenskap og teknologi har høstet, som om Darwins erkjennelse om livets utvikling ikke slår til når det gjelder arten homo sapiens. Darwins enkle tese var jo den at alt liv i denne verden overlever i den utstrekning det makter å tilpasse seg de naturgitte betingelser. Det kan nesten se ut som om vi har laget en varig særordning for arten homo sapiens: verden overlever i den utstrekning den klarer å tilpasse seg våre griller. Og i den utstrekning den ikke klarer det, er det verst for den. Men jeg tror faktisk Darwin hadde rett, også når det gjelder arten homo sapiens. Hvis vi skal overleve og ta vare på denne kloden, så gjelder det også for oss mennesker at det kan bare skje dersom vi er i stand til å tilpasse oss de naturgitte vilkår. Det som særkjenner konservatismen som ideologi, er at den tenker i lange linjer. Derfor er konservatismen, i motsetning til andre politiske ideologier, avhengig av at det finnes et minstemål av hukommelse. Hvis folk skal skjønne poenget med vår ideologi, med Høyres budskap, så må vi være i stand til å få folk til å se at hvert eneste menneskeliv som forløper etter naturens lover, får sin fulle mening først gjennom den lange linje. Hver enkelt av oss er bindeleddet mellom våre foreldre og våre barn. Hver enkelt generasjon er å ligne med det enkelte ledd i en lang kjede, og det som er avgjørende, er at det enkelte ledd holder dersom kjeden skal forbli en kjede. Et samfunn som ikke har hukommelse som strekker seg lenger tilbake enn dagen i går, kan heller ikke ha et fremtidsperspektiv som strekker seg lenger enn til dagen i morgen, og det er to sider av samme sak. Hvis vi vil tenke generasjoner - og det er, jeg hadde nær sagt, vår forbannede plikt å tenke generasjoner fremover - ja så er betingelsen at vi har en hukommelse som strekker seg generasjoner bakover. Det er ikke et gangbart budskap å selge til det norske folk når partier går til valgkamp for eksempel på et slagord som innvandrerregnskap. I alle fall burde det være et minstekrav at kongeriket Norge først hadde gjort opp sitt utvandrerregnskap før vi begynner å bekymre oss for innvandrerregnskapet. Nest etter Irland er Norge det europeiske land som har eksportert den største del av sin befolkning ut, og det ligger ikke mer enn to, tre generasjoner tilbake i tid. Og nesten alle de som reiste fra Norge i den tid gjorde det, fordi det ikke var mulig å brødfø en familie på anstendig vis hjemme. Vi var ganske enkelt det vi i dag kaller økonomiske flyktninger, verken mer eller mindre. Det er ikke akseptabelt for et konservativt parti, å reise rundt land og strand til det norske folk å forkynne det budskap at bare et samfunn uten etniske minoriteter er et harmonisk samfunn. Det er jo selvfølgelig så sant som det er sagt, akkurat like sant som at der ikke kan forekomme barnemishandling i familie uten barn. Det får meg nesten til å assosiere en opplevelse jeg hadde i min tid som rektor ved Universitetet i Oslo. Da fikk vi en testamentarisk gave etter Peter Wessel Zapffe, en av de originaleste filosofer i dette hundreår, og jeg mistenker at han har skrevet det testamentet med et ironisk smil. Han avsatte en betydelig pengesum til den som kunne besvare en prisoppgave mest overbevisende som argumenterer for at menneskeheten bør slutte med å forplante seg. Det må sies å være en rimelig radikal løsning på verdens problemer, det er faktisk en oppdatert versjon av "die Endlösung". Så vidt jeg vet har man ennå ikke mottatt noen besvarelse av prisoppgaven. Og det kan jo henge sammen med at det fremdeles er så pass mange av oss som har høstet den, jeg hadde nær sagt, jordskjelvopplevelsen det er å stå med et nyfødt barn i sine hender. Det finnes ingen mer rystende opplevelse i denne verden enn akkurat den. Og den bekrefter jo at Pascal hadde evig rett da han i sin tid sa: "Hjertet har sine grunner, som fornuften ikke skjønner en døyt av". Et konservativt menneskesyn er et flerdimensjonalt menneskesyn. For det er selvfølgelig riktig som Chesterton sa i sin tid at "man pleier å definere en gal mann som en mann som har mistet forstanden". Det er helt feil, sa Chesterton, "en gal mann er en mann som har mistet alt unntagen forstanden". Et konservativt menneskesyn har egentlig tre bjelker. De politiske bærebjelkene er de tre som står i vårt partis formålsparagraf: folkestyret, rettsstaten og det kristne kulturgrunnlag. Jeg skal knytte en kort kommentar til hver av dem. Hvorfor er folkestyre så livsviktig? Det er det fordi, som den amerikanske filosof og teolog Reinhold Niebuhr skrev midt under den 2.verdenskrig, da barbariet var på sitt høyeste: "Menneskets evne til å øve rettferdighet gjør demokratiet mulig. Menneskets tilbøyelighet til å øve urettferdighet gjør demokratiet nødvendig". Poenget med det utsagnet er at det i et glimt fanger inn det som er historiens drama, nemlig at vi mennesker er forunderlig tvetydige. Vi er i stand til å yte det nesten ubegrensede av innsats for våre medmennesker, og vi er i stand til å yte det ubegrensede av djevelskap. Begge deler. Og det er i oss mennesker at denne dobbeltheten bor. Det er ikke redskapene, det er vi mennesker som bruker redskapene. En øks er en storartet oppfinnelse både når det gjelder å bygge hus og når det gjelder å skaffe ved til vinteren. Men det tok ikke lang tid før man oppdaget at den også egner seg til å kløyve skallen på naboen, hvis det skulle falle seg slik. Det er jo nettopp det vi i dag ser i stor skala, for i dag er teknologien kommet så langt at vi er den første generasjon som er i stand til å begå definitive dumheter. Det er første gang i historien at det er innenfor mulighetenes rekkevidde at hvis de rette personene trykker på den riktige knapp, så er det allerede over og ut, ikke bare for menneskeheten, men for alt liv på denne kloden. Og der finnes ikke lenger noen angrefrist. Folkestyre er en nødvendighet å satse på, dels for å stimulere det enkelte menneske til å bruke alle sine evner og ressurser til beste for alle, for det er bare på den måten man kan ta vare på sine egne interesser også. Men det er samtidig en nødvendig grense mot uretten, en nødvendig grense mot maktmisbruket. En nødvendig grense bygget på den erfaring at ubegrenset makt alltid fører til ubegrenset misbruk. Alltid. Uten unntak. Rettsstaten. Det er grunnleggende nødvendig for et konservativt parti å tviholde på de prinsipper som er nedfelt i vår rettstradisjon. Ingen er skyldig før vedkommende er dømt. Hvert eneste individ har krav på et best mulig forsvar når vedkommende trekkes for retten, uansett hvilke forferdelige misgjerninger vedkommende måtte ha gjort seg skyldig i. Simpelthen fordi det er det nødvendige uttrykk for at mennesker er likeverdige. Også forbrytere er faktisk mennesker. Og så det kristne kulturgrunnlag. Vi er i ferd med å legge bak oss et århundre som har sett historiens verste forbrytelser i og av en såkalt kristen kultur. Det var i det såkalte kristne Europa at 6 mill. jøder ble borte. I 1945 var der et helt folk som sa at de ikke visste noenting, og det verste var at de snakket subjektivt sant. De fleste visste ikke at man hadde drevet industriell utryddelse av mennesker. Men det forteller bare èn ting. Vi mennesker vet det vi ønsker å vite, og vi vet ikke det vi ikke ønsker å vite. Hvorfor var der så få som visste? Fordi det var så få som spurte. Og hvorfor var der så få som spurte? Fordi man var redd for å få vite sannheten. Det fortelles - og det er selvfølgelig en konstruert historie, men det er ofte de konstruerte historiene som er de mest lærerrike - det fortelles om en gudstjeneste i en tysk kirke, da jødeforfølgelsene var på sitt høyeste. Presten som sto på prekestolen, representerte den fraksjon som med stor stilsikker sans kalte seg for "christen deutsche". Han arbeidet seg opp i den helt store stil, og endte opp med å brøle ut i den store gotiske katedral: "Alle nicht - Arier raus". I stillheten etter at ekkoet mellom veggene hadde lagt seg, hører man plutselig Maria fremme ved alteret, billedlig fremstilt under korset, som sier: "Kom gutten min, her er det ikke lenger rom for oss". Det er faktisk i et nøtteskall det kristne kulturgrunnlag. Og det er faktisk det som skulle være inspirasjonen for et konservativt, politisk parti i vår europeiske tradisjon. Vi har en ubegrenset forpliktelse til å stå opp for dem som blir ødelagt. Vi har en ubetinget, moralsk forpliktelse til å se også de sannheter som er ubehagelige. Vi har en ubetinget forpliktelse til å ta vare på det liv som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Vi lever i et umåtelig rikt samfunn. Men på terskelen til et nytt årtusen står vi overfor gigantiske utfordringer nettopp i det nyrike Norge. Vi står overfor den utfordring at den blinde volden øker i ungdomskulturen, fordi det er et stigende antall unge mennesker som ikke har fått den nødvendigste ballast for å klare seg her i livet, nemlig selvrespekt. Den som ikke har selvrespekt, kan heller ikke vise respekt for andre. Da er det mulig at syv - åtte tenåringer går løs på en medelev og holder på i ti minutter og mishandler vedkommende med balltre. Selvrespekten er betingelsen for at man kan ha respekt for andre mennesker. Det er en grunnleggende utfordring til hele vår utdanningspolitikk, til hele vår oppvekst-politikk å sørge for at ikke ett eneste menneske slipper løs etter 15-20 år i det norske utdanningssystemet uten å ha fått selvrespekt. Uten å ha fått med seg den grunnleggende erfaring at læring gir livet mening - og det gir nettopp selvrespekt: den opplevelse at jeg mestrer noe i dag som jeg ikke mestret i går, som gjør at jeg også kan tro at jeg vil mestre noe i morgen som jeg ikke mestrer i dag. Og så i den andre enden av skalaen. Vi ble fortalt i går at det finnes en del av våre aller eldste medborgere i dette landet som ikke er i stand til å tenke tanken på morgendagen med noe minste spor av glede. Det forteller også at det er noe som er i ferd med å rakne i det kristne kulturgrunnlag, fordi det kristne kulturgrunnlag innebærer troen på at det beste alltid ligger foran. Det har jo alltid vært poenget i den kristne forståelse av livet at det beste ligger foran, også for den som er nitti år. Ingen av oss er konstruert for å leve i sin egen tenkte fremtid, men det er jo stort sett det livet vi tilbyr våre barn og unge. Og ingen av oss er konstruert for å leve i sin egen fortid , for det er jo langt på vei det livet vi tilbyr våre gamle. Vi er faktisk konstruert for å leve i vår egen nåtid fra vugge til grav. Et barn er ikke interessant fordi det er en potensiell voksen, det er interessant fordi det er et barn. Og fordi barndommen er en fundamental del av det menneskelige liv med sin verdighet og sin verdi i seg selv. Den som er gammel, har ikke sitt menneskeverd i kraft av sin fortid, men i sin kraft av sin nåtid. Intet menneskelig samfunn kan forbli menneskelig uten at det er i stand til å gjøre hele det menneskelige livsløp meningsfylt. Gjøre det nødvendig. Kjære landsmøte, vi har vennet oss til under den lange oppturen vi har vært på de siste 50 år - alt har jo bare vært en opptur i det som kan måles og veies og telles i kroner og ører - vi har vennet oss til å sløse med ressurser på en ganske vanvittig måte, og da tenker jeg ikke på pengeressursene. De sløser vi også med. Men vi sløser med menneskelige ressurser på en måte som ikke kan forsvares. Når statistikken viser at vi er i ferd med å få en gjennomsnitts pensjonsalder på 59 år i dette land, med en levealder på 80, da roper det jo lang vei på fantasien. Det roper på at et konservativt parti kan mane til krig mot aldersgrenser. Av alle grenser i denne verden er det de aller dummeste. Nå vil enkelte mistenke meg for at jeg avslutter med å mele min egen syke mor, som det heter på godt norsk. Men jeg vil minne landsmøte om, og dette er særlig en appell på vegne av Unge Høyre og på vegne av oss som egentlig hører hjemme på første benk. Hvis man ser på menneskehetens kulturhistorie, vil man oppdage at nær sagt alle frembringelser av varig verdi er skapt enten av mennesker som befant seg i livets første fase - helt blottende unge mennesker - eller av skikkelige voksne mennesker, gjerne i 80-års alderen og oppover. Der finnes nesten ikke et eksempel på at et middelaldrende mannfolk har tenkt en original tanke. Derfor, kjære landsmøte, la oss gå ut i den valgkampen som ligger foran oss og mane til mobilisering av alt som finnes av menneskelige ressurser i det norske samfunn. Vi har ikke èn eneste livserfaring som er overflødig i dette land. Vi har ikke èn eneste begavelsesressurs som ikke det norske fellesskapet har bruk for. Og hvis vi lykkes i å få det budskapet gjennom, ja da kan Norge gå det neste tusenåret i møte med en rimelig grad av optimisme. Takk for oppmerksomheten. Oppdatert 5. mai 1999 Webredaksjonen i Høyre]]></text>
</document>

<document>
  <collection>no</collection>
  <archiveidentifier>/var/fastsearch/data/harvesterdata/2001-7-10/1/96f2ce811ef5f2badd2a5ac81636d7cc</archiveidentifier>
  <multimedialinks>
    <link>http://www.senterpartiet.no:80/sul/vestfoldsul/bilder/valg.gif</link>
    <link>http://www.senterpartiet.no:80/sul/vestfoldsul/bilder/vekt.gronn.gif</link>
    <link>http://www.senterpartiet.no:80/sul/vestfoldsul/bilder/vote.gif</link>
    <link>http://www.senterpartiet.no:80/sul/vestfoldsul/bilder/vote2.gif</link>
    <link>http://www.senterpartiet.no:80/sul/vestfoldsul/bilder/valg_jill2.jpg</link>
    <link>http://www.senterpartiet.no:80/sul/vestfoldsul/bilder/urne.gif</link>
    <link>http://www.senterpartiet.no:80/sul/vestfoldsul/bilder/valg_underskrift.gif</link>
  </multimedialinks>
  <links>
    <link>http://www.senterpartiet.no/sul/vestfoldsul/index.html</link>
    <link>http://www.senterpartiet.no:80/sul/vestfoldsul/senterungdom.css</link>
  </links>
  <linknames>
    <text>TILBAKE TIL HOVEDSIDEN!!</text>
  </linknames>
  <teaser>valg valgvekt valg 2. PLASS PÅ STORTINGSLISTA: JILL EIRIN UNDEM, 23 ÅR valgets kvaler HVIS JEG KOM P</teaser>
  <dc:title>valg</dc:title>
  <dc:creator>Brit, Cecilie, Tone</dc:creator>
  <dc:description>Vestfold Senterungdom</dc:description>
  <dc:type>text/css</dc:type>
  <dc:format>text/html</dc:format>
  <dc:identifier>http://www.senterpartiet.no/sul/vestfoldsul/valg.html</dc:identifier>
  <dc:date>20010607205312</dc:date>
  <text><![CDATA[valg valgvekt valg 2. PLASS PÅ STORTINGSLISTA: JILL EIRIN UNDEM, 23 ÅR valgets kvaler HVIS JEG KOM PÅ STORTINGET... Det sitter ikke akkurat så veldig mange ungdommer på Stortinget. Ikke så mange Senterpartister fra byen som liker å danse techno og R&B og lider av shoppesyndromet heller. Så der har du min viktigste rolle: å være et sårt tiltrengt ungdommelig friskt pust i Stortingsgruppa. Og så er det jo nok av ting her i verden jeg gjerne skulle ha gjort noe med. Her kan jeg jo nevne noen få saker. Kollektivtilbudet må styrkes! Det er ganske utrolig at man i lille, rike Norge som lissom skal være en miljønasjon ikke har kommet lengre når det gjelder kollektivtransport. De fleste har jo nå fått med seg at bilen forurenser en del og at veikapasiteten er sprengt stort sett over alt i de litt sentrale strøkene. De fleste vet også at buss og tog er bra både for miljøets skyld og for å lette trykket på veiene. Men dessverre blir det gjort fryktelig lite. SP har allerede programfesta 1 milliard til kollektiv. - Og det er en god start. Jeg vil være med på å få til en kjempesatsing på kollektiv! For Vestfold sin del vil det for eksempel være tospora jernbane gjennom hele Vestfold (som vil åpne for flere intercity-avganger og i tillegg gi mulighet for egne lokaltog) og lavere billettpriser. Når det gjelder buss, må rutetilbudet bli mye bedre (i hele fylket) og billettprisene må ned. Poenget er jo at buss og tog skal bli et reelt alternativ til bilen! Spreng grensene i skolen! Hvem har sagt at den beste måten å lære ting på er å plassere 28 likealdrende elever på hver sin pult og stol med en sliten lærer ved kateteret og preiker om akkurat det samme som hun gjorde for tretti år siden? Vi må tørre å sprenge grensene i skolen! Komme oss ut av det kjedelige og tradisjonelle klasserommet, jobbe med flere ulike mennesker i ulike aldrer, få inn andre arbeidsgrupper i skolen og samarbeide mer med organisasjoner, bedrifter, barnehager, eldresenter, velforeninger (you name it) i nærmiljøet. Man må komme seg bort fra alle firkantede maler, la elevenes kreativitet blomstre og la elevene få være med og bestemme! For de fleste er det sånn at man lærer best ved å gjøre det - så da er det jo bare å få mer praksis inn i skolen! Det er ikke en persons kunnskaper om geografi og algebra som bestemmer om et menneske er bra eller "dårlig". Man må i mye større grad tilrettelegge for hver enkelt elev for å skape trygghet, en følelse av å mestre noe, utfordringer man kan utvikle seg videre på og finne områder som eleven faktisk er interessert i. Så når det gjelder skole, er det mye spennende å gripe fatt i! Mer makt til deg! Den som vet best hva du ønsker er faktisk deg selv! Hvorfor skal ikke du få lov til å bestemme mer da? Jeg mener at du som ungdom skal ha reell innflytelse på skolen din gjennom elevrådet/studentting. Elevrådet/studenttinget skal være med å utvikle skolens timeplaner og temaplaner, innredning av klasserommene, hvordan skolegården og utemiljøet skal se ut, hvordan undervisningen skal legges opp -bare for å nevne noe. Elevrådene bør også i større grad være en høringsinstans i kommunen og fylkeskommunen i saker som gjelder deg som ungdom i nærmiljøet; utbedring/utbygging av skolen, fritidstilbudet i området, utbygginger, hvor nye veier bør gå osv. På samme måte bør også barne- og ungdomsråd/ barnas og ungdommens kommunestyre få mer reell innflytelse i kommunen. Jill-Eirin valgurne Mener du som meg at disse sakene er viktige? Så gi Senterpartiet en stemme ved Stortingsvalget, da vel! - Og få meg inn på tinget! underskrift Jill Eirin TILBAKE TIL HOVEDSIDEN!!]]></text>
</document>

</nwaDocumentCollection>